ETTER Å HA FÅTT EN «LÅSNING» I RYGGEN I GÅR VAR DET TUNGT Å VÆRE PÅ JOBB NATT TIL I DAG OG IKKE MINST PÅ FORMIDDAGEN.
Jeg kunne sikkert ,pga ryggen,sykemeldt meg eller tatt en sånn «3-dagers»,men livet er kjedelig nok i disse covid19-tider som det er så å sykemelde seg var ikke i mine tanker.
Men jeg må være ærlig å si at det var slitsomt,så ikke rart jeg «flata ut» og sovnet som en stein etter jobb og behandling hos kiropraktor.
Alt jeg gjorde medførte jo smerte .
Men jeg visste jo det gikk,fysisk smerte er ikke det verste her i livet,og jeg visste det ville bli fikset i dag så 12 timer på jobb overlever man jo.

KIROPRAKTOR.
Som sikkert tidligere nevnt bruker jeg en kiropraktor som er regnet som en av Norges beste innenfor sitt fagfelt og visstnok den dyktigste når det gjelder «nervebaner» (dette har jo et annet fag-ord,men det husker jeg ikke) og jeg er så heldig at jeg bare kan ringe og så fikser han en time på kort varsel.
Som jeg antok satt denne «låsningen» på et annet sted enn den pleier og etter behandlingen var all smerte borte,leddene beveget seg som de skulle,men muskulaturen var selvfølgelig litt «sår».

MEG OG KIROPRATORER EN EN LANG LANG HISTORIE.
Første gang jeg måtte til kiropraktor var dagen før 30km klassisk i NM på Lillehammer i 1993.
Fikk time tidlig om morran og et par timer senere gjennomførte jeg 30km klassisk i de etterhvert kjente OL-løypene på Lillehammer.
Plasseringen husker jeg ikke,men regner det var sånn midt på treet.
Eneste jeg husker fra det NM foruten kiro var 10km klassisk hvor jeg etter å ha kommet i mål (ble vel nr.98 tror jeg) (10 klassisk min desidert dårligste øvelse).
Men uansett jeg gikk meg ned og fikk se Bjørn Dæhlie i en kort motbakke og tenkte «så fort har jeg aldri sett noen gå på ski før og han skal jeg konnkurrere mot».
Var vel i underkant av 3 minutter bak Dæhlie i det løpet,men det hører også med til historien ,min langrenns-historie at jeg faktisk har slått Bjørn 2 ganger,riktignok i mye lengre og mer ubetydelige løp…..»men dog, en skalp er en skap»

Tilbake til meg og kiropraktorer.
1996 fikk jeg prolabs ,3 prolabser, og de neste 7 årene brukte jeg kiropraktor 1-3 ganger i uka ,kun for å kunne konkurrere.
Det var en frustrerende tid for det var den sesongen 1996/97 jeg hadde planer om «det helt store» men det gikk i dass pga en rygg som gjorde at teknikken aldri ble den samme.
Som mange langrennsløpere på slutten av 90-tallet opplevde,altså å få ryggproblemer.

Så litt erfaring har jeg .
I dag bruker jeg kiropraktor en sjelden gang,men så konkurrerer jeg ikke spesielt mye heller.
Men med tiden har behandlingsmetoder blitt bedre samt at treningen er mer tilpasset .
Men JA jeg kjenner veldig mange kiropraktorer og han jeg bruker i dag er uten tvil den aller beste(jeg kjenner) .

TRENINGSTUR PÅ SLUTTEN AV DAGEN.
Sliten og slapp var senga og sofaen veldig deilig i mange timer i dag,men så begynte det å krible litt i kroppen,som det alltid gjør.

Men hva skulle jeg finne på?……..Hadde jo mulighet til å dra på Calma og drive egentrening,men innendørstrening ?? nei ikke i dag,løpe var uaktuelt,klassisk ski det samme ,skøyting var heller ikke smart,så da bare tok jeg på meg joggeskoa og «loffa rundt i Modum»
Med gjennomsnittsfart på nesten 7min/km kan det knapt betegnes som jogg,men tja kom meg rundt en runde jeg hadde planlagt oppi hue ved hjelp av «vogging» lett form for jogg samt litt gåing.
Helt uten smerte.

Egentlig en fin tur ,en tur hvor jeg vel tenkte over livet,kikka meg rundt og så på stjernene,dvs det var overskyet så den eneste stjernen jeg så var meg selv 😉 men noen ganger skal man tillate seg selv å være en stjerne i sitt eget liv.
Aporops «tenke over livet» ,det kan være bra og nødvendig noen ganger,men på dårlige dager er det ikke å anbefale 🤔 men nå hadde ikke jeg en dårlig dag i dag ,mentalt sett, så da kunne jeg tillate meg å «tenke over livet».
Noen svar kom jeg ikke frem til,men fikk analysert litt 😉

NÅ ER JEG IGJEN PÅ JOBB OG BLIR HER TIL I MORRA(MANDAG) ET STED MELLOM 10 OG 11.

SÅ FÅR VI SE HVA MANDAGEN BRINGER.



HA EN FIN MANDAG