ER IKKE AKKURAT DER FOR TIA DESVERRE…….JUBELEN SITTER LANGT INNE.

Skjønner ingen ting for tia for jeg er ikke meg selv og har ikke vært det på sikkert 2 mnd,og jeg syns det bare blir værre og værre.
Riktignok glimter jeg til innimellom ,men de dårlige dagene blir bare dårligere.
Og jo mer fri jeg har ,jo værre blir det…..

Har jeg tøyd strikken for langt i forhold til fysisk aktivitet og søvn?

Har personlig økonomi en innvirkning?….(eller nei,den er jo grei,bortsett fra etter jul som for mange andre)

Det å ikke ha bil,er det årsaken?

Er jeg for mye alene og for lite sosial?

Har jeg for lite å finne på på fritiden?

Kan savnet av daglig kontakt med ungene gjøre seg gjeldene?

Tenker jeg for mye på alt mulig rart?

Har tildligere konsum av alkohol og andre ting gjort seg gjeldene?(har ikke sluttet å drikke alkohol,bare så det er sagt,men det er på et normalt nivå)

Eller er jeg rett og slett fysisk syk?


Nå har jeg blitt sånn som mange andre er ,spesielt menn…..redd for å dra til legen i tilfelle det skulle være noe alvorlig.


Med min forhistorie er det jo en fare for at ettervirkninger på mage og tarmer en dag skal komme til overflaten,men kan vel ikke si at jeg går rundt og bekymrer meg for det,og sannsynligheten for at det skjer nå er vel svært liten….men…..

Går heller ikke rundt og tenker på at på farssiden har hjerteproblemer vært et problem,men det ligger jo litt i bakhodet og når jeg får angstanfall da tror jeg jo at jeg skal stryke med,men dette skjer jo bare et par ganger i året.
Og jeg har jo blitt sjekka av de beste ,så jeg veit jo at det ikke skal være noen fare…….men……

Når jeg var aktiv,dvs aktiv er jeg forsåvidt ennå,men når jeg hadde et mål med min aktivitet dro jeg jo til lege og andre behandlere for den minste ting.
Men da var man jo egosentrert 24-t i døgnet og eneste som betydde noe var å ikke bli syk.
Nå er det kun visst jeg får en skade som gjør at jeg må begrense f.eks løping som gjør at jeg drar til en behandler .

I dag har jeg en sånn dag igjen at jeg egentlig har mest lyst til bare å ligge på sofaen.…….nei jeg har egentlig ikke mest lyst til det og jeg har akkurat vært på Ringerike sykehus og hentet søstra,da var jeg i god form,men med en gang jeg kom hjem kom tåken i hue og slappheten i kroppen……….faen asså,ække sånn jeg skal være……
Jeg skal være «høyt og lavt» 24-t i døgnet jeg 😉 det er jo sånn jeg skal være.

Akkurat nå er jeg slapp,surrete litt småvondt i hue,småsvimmel og litt skjelven.
Men alt dette kan jo bare være psykisk.

Faen å jeg klager……..for sett i perspektiv burde jeg ikke klage.
Folk rundt meg har kreft,psykiske lidelser,store smerter døgnet rundt pga ulike skader og lidelser…….noen har mistet sine nærmeste i sykdom og ulykker , og så sitter jeg å klager på at jeg er slapp og lei.
Patetisk kaller man det…….eller nei for……
når alt kommer til alt er vel alle mennesker egoister.

Og som ei sa til meg «alle har sine ting» og det er vel det som er riktig…..jeg er ihvertfall ikke den jeg pleier å være rent fysisk for tia ,ikke psykisk heller ,og så spørs det da hvorfor……

Nei nå tror jeg jeg rett og slett skal sette på musikk ,synge litt for meg selv og så ta en tur ut med joggesko etterpå ,eller skal jeg prøve å gå litt på ski…….så går denne dagen også…….i morra kveld skal jeg på jobb ……..heldigvis for da er andre i sentrum og det blir lettere å takle at man er litt «slapp og lei».
Så får vi tro det går over av seg selv for……….

Lege? nei det tør jeg ikke ……..og jeg tror vel dette egentlig handler om det psykiske og ikke det fysiske…..men de 2 tingene henger veldig sammen…..

OG SÅ ER DET SIKKERT MANGE NÅ SOM RISTER PÅ HODE AV DET JEG SKRIVER OG TENKER «HAN ER BARE UTE ETTER OPPMERKSOMHET»
DET MÅ DERE GJERNE TENKE,MEN SANNHETEN ER AT JEG SKRIVER DETTE FORDI JEG TØR Å SKRIVE OFFENTLIG HVORDAN LIVET KAN VÆRE OG JEG SKAL GARANTERE AT DET ER MANGE SOM HAR DET AKKURAT SÅNN NOEN GANGER
JEG KLARER MEG…….MEN DET ER IKKE SIKKERT ALLE ANDRE GJØR DET.

DE SOM HAR DET LITT SÅNN INNIMELLOM KAN KANSKJE RINGE EN VENN…..KANSKJE DET RETT OG SLETT KAN VÆRE LØSNINGEN FOR NOEN.