ALLE ÅR GÅR LITT I BERG- OG DALBANE FOR DE FLESTE.
Men dette året syns jeg har vært ganske heavy på mange måter.
Covid 19 har jo medført masse negativt selv om ikke jeg har vært rammet jobbmessig eller økonomisk,så har det medført mindre kontakt med ungene og mye mindre sosial omgang med folk,så det har vært utrolig mange kjedelige kvelder ,altfor mange for meg.
Ække skapt for å surre rundt for meg selv.

I kjedsomheten holdt jeg på å drite meg fullstendig ut ved å få ei fra Kina til å flytte til meg,men heldigvis seiret fornuften ,så jeg rodde meg i land som jeg som regel gjør.

Berg- og dalbanen går noen ganger veldig fort både opp og ned og i april nådde jeg bunnen rimelig kjapt og det tok lang tid før den sakte men sikkert steg oppover.

Men fordelen med meg er at jeg alltid er optimist uansett om det er realistisk eller ikke,så det hjalp jo litt.
Man kan fort bevege seg i «avgrunnen» hvis man tenker negativt.

2 kjappe akuttinnleggelser på sykehus med mistanke om hjerteinfarkt var ikke spesielt moro med den familiebakgrunnen jeg har,med en far som dauva noen dager før han fyldte 47 og en onkel som etter flere år med høyt blodtrykk tok kvelden på en skitur i en alder av 60.(derav Oddvar Hellerud`s minneløp for de som vet hva det er)


Men heldigvis viste det seg at det stod veldig bra til med hjertet,blodårer og alt som kunne tilsi at det skulle være noe feil med dette.…….men ja det tok 7mnd før jeg 100% kunne senke skuldrene ,slå meg på brystet og innse at faktisk har jeg en» kropp og et hjerte de fleste over 40år bare kan drømme om»(sitat min fastlege)
Noe smårusk er det jo etter å ha vært aktiv i 54år og de siste 48 også innen idrett,men det går jo på ting som ikke medfører at jeg blir invalid eller dauver tidligere …….

IDRETT BETYR JO MYE FOR MEG.


Det har det gjort helt siden jeg som liten var med foreldrene mine på håndball,fotball og friidrettstreninger.
Og fremdeles betyr ,om ikke konkurranser så mye som før,så ihvertfall det å være aktiv og i det hele tatt være i form.

2020 var vel det året da jeg innså at jeg ikke kunne bli så god som jeg engang var,tok mange år det gitt,så da la jeg lista litt lavere og fant utpå høsten folk jeg trives å trene sammen med.
Først ei som jeg har hatt mange fine løpeturer med og så joina jeg en løpergruppe med flotte mennesker i «alle aldre» og alle nivåer.

Så opplever jeg da en markat forbedring i det jeg pr i dag syns er mest moro…..løpe.
Så hver fellestrening eller trening sammen med andre har nærmest blitt litt hellig.
For all del ,jeg liker å trene med alle jeg,men innser at det blir for tøft f.eks å joine Ronny Losoa på mange økter ukentlig i 2020,han er på et helt annet nivå,men ja det er moro innimellom det også.

Aldri vært utpreget sosial når det gjelder trening,ei heller andre ting,så det var litt slående en kommentar jeg fikk «jævla sosial du har blitt a»

Prøver så godt jeg kan ,men noen ganger trenger jeg lange treningsturer for meg selv.
Trene godt over 1000-t i året er i overkant mye for en mosjonist,men men «hva skal man finne på?»

JOBBMESSIG.
Fantastisk flott jobb med hyggelige kolleger hvor spøken og latteren sitter løst ,samtidig som vi alle er seriøse og utfører arbeidsoppgavene slik de skal utføres.

SÅ ALT I ALT HAR VEL 2020 IKKE VÆRT SÅ ILLE.
Det mest positive for meg er at jeg har blitt kjent med mange nye ansikter og alle er jo fantastiske folk på hver sin måte.
Så jeg setter veldig stor pris på alle nye og alle gamle.
Og at jeg er frisk og i fysisk god form og at mine barn har det bra og resten av familien.




NYTTÅRSFORSETTER.
NOPE,aldri hatt nyttårsforsetter og kommer aldri til å ha det,men har tatt meg selv litt i nakken når det gjelder sosiale medier og det å kommentere ALT,og ihvertfall være negativ.
Skaper bare uvennskap og bråk.
Noe gir jeg ikke slipp på,men selv om jeg har meninger om det meste trenger jeg ikke «egge opp til bråk» .
Men for de som har fulgt med,så har denne endringen allerede skjedd og er i så måte ingen «nyttårsforsett»

MEN MÅL HAR JEG HELE TIDEN.
Både idrettslig og på andre områder må jeg ha mål for å kunne leve.

Jeg har en utfordring ,en utfordring jeg for 4år siden jeg aldri trodde jeg skulle komme opp i,men livet er på mange måter uforutsigbart,heldigvis kan man si,men akkurat i dette tilfelle skulle jeg vært det for uten.
Men regner med at det «går seg til etterhvert».

VELGER IKKE Å SKRIVE SÅ MYE OM UNGENE.
Men for de som kjenner meg godt ,vet de at de betyr aller mest.
De bor langt unna,det er mitt valg og ingen skal dømme meg for det.
Men det er noen ganger som dattera mi sier «skulle ønske du bodde nærmere» og ja noen ganger tenker jeg det samme selv.
Men nå har jo dette covid-19-viruset gjort ting mye værre i så måte,så utpå sommeren i 2021 er det å håpe at ting blir mer normalisert.

NOEN BILDER FRA 2020.
(litt rotete,men dog)

ØNSKER ALLE ET GODT NYTT ÅR.

DET ER ALLTID NOEN SOM ER «HIMMEL PÅ JORD» FOR MEG OG DEG ,JEG VET HVEM JEG KAN DEDIKERE DENNE SANGEN TIL .
IKKE BARE EN MEN FLERE OG HÅPER DET OGSÅ FORTSETTER I DET NYE ÅRET.