HVIS DU IKKE LEVER FOR NOE,DØR DU FOR INGENTING

I dag startet NM på ski ,langrenn, på Konnerud
og de aller fleste som deltar her lever og ånder for skisporten,noen mer enn andre men alle har en felles indre drivkraft som gjør at de orker å trene oppimot 1200-timer i året ,ikke bare 1 år ,men år etter år …….rett og slett for å prøve å oppnå en drøm…….

Alle har ulike drømmer,men det alle skiløpere har til felles er at de håper på at ,EN DAG,EN GANG,KANSKJE BARE I EN LITEN TIME,ET LITE GLIMT AV HELE LIVET oppnår sine mål og føle rusen av lykke.
For det å lykkes er noe vi alle drømmer om ,også skiløpere….om så bare i et lite glimt av hele livet.
For de som har opplevd det,vet man at det er noe helt spesielt.

For mange er det akkurat det NM på ski handler om.

De aller fleste som deltar i NM har store ambisjoner
Mange,kanskje nesten alle, har nå de siste 14 dagene gått rundt og vært fokusert mot NM og foruten treningen er frykten for forkjøelse og sykdom ekstremt stor.
Man unngår folk,store møteplasser,kjøpesentre,barn,kjærester mm ,kun for å kunne prestere i NM…….noen tar seg fri fra jobb(for de få som jobber) og noen drar faktisk helt for seg selv på ei hytte langt inni skogen for å unngå smitte………ja sånn er det og sånn har det alltid vært.
Og det er like viktig for de som blir nummer 100 som for de som blir nummer 1.

Noen går inn i NM med altfor høye skuldre og klarer ikke å prestere opp i mot sitt beste…….noen klarer det aldri for NM betyr for mye oppi hue og de klarer ikke å slappe av og gjøre det de er gode på……..gå fort på ski.

For andre derimot vil NM bli en opptur de ikke hadde sett for seg, men kanskje nettopp fordi de ikke hadde sett det for seg går de til verket med senkende skuldre,så klarer de å gjøre det de er gode på ……..å gå fort på ski.

Når treningstimene er utført og man har trent både hardt og smart nok,er det hode som bestemmer mye,nesten alt……


Veit ikke mange NM-konkurranser jeg har gått,men har vel 16år på rad med ulike distanser……….vil anta at jeg har et sted mellom 40-50 starter…..
Jeg fikk aldri noen rus-følelse etter NM distanser selv om jeg gikk bra på 5-milene……..best var alle skøyte-fem -milene,men som mange andre var vel skuldrene for høye og nervøsiteten altfor mye avgjørende…..dvs hode var ikke på plass.

NM var bestandig morsomt.
Spesielt før alle disse rare distansene kom og man delte NM i 2 .
I mine første NM lå jeg borte i 9 dager ,hvor alle distansene ble gjennomført.
30km var alltid først,deretter 15km,så stafett og til slutt 5-mila.

Etterhvert kom det 10km,jaktstart,sprint og gud veit hva man kunne bli Norsk mester i………Da ble noe av NM-følelsen borte……..5-mila gikk alltid på vårparten som i dag……
Syns ski-NM mistet noe av sjarmen …….

De fem-milene jeg nok gikk best på var de 2 første …….selv om den første femmila endte med totalsprekk og jeg såvidt kom til mål ,var det nok det teknisk beste løpet jeg gikk i NM.
Etter 33km(2 av 3 runder) og lå jeg kun halvannet minutt bak løpere som normalt slo meg med 4 minutter på en 15km og var høyt oppe på resultatlistene,men manglende rutine gjorde at det ble totalsprekk……..

Året etter var jeg 9 minutter og noe etter vinneren,etter 3 fall i samme utforrbakke……
Og 9 minutter bak høres mye ut,ja,men ………jeg var fornøyd jeg selv om rusen uteble 😉 for jeg visste at med fullklaff kunne jeg gå meg inn høyt oppe.

Det var det NM hvor vi som lå på samme rom fikk kjeft for at vi rota så jævlig ……..1989 Geilo,arranget av Konnerud IL som har NM i dag.

dagen før 5-mila….de lilla skiene der brukte jeg nesten i samtlige skøyterenn i 10år….de var ekstremt gode på all slags føre unntatt 20 minus og nysnø.


Resultatmessig var femmila i 1995 i Holmenkollen det beste,men uka før og uka etter slo jeg utøvere som ble blant de 20 beste………jeg ble noen og førti …..så hode bestemmer mye.

Jeg nevnte rusfølelse.……Det var stort for meg å vinne klassen i Birken i 1993 og da opplevde jeg den første store rusfølelsen i forhold til langrenn og sesongen etter var rus-følelsen enda større når jeg vant Troll skimaraton…..
I Birken året før ble jeg tross alt slått av 18 eller 19 løpere i Eliteklassen og var 13 minutter bak totatvinneren som jeg ikke husker navnet på…..men det var en Russer…………,men det å vinne hele greiene var mye mye større.

Men det jeg skal frem til her er at de renna jeg har vunnet eller gjort det veldig bra i som Grenadreløper i 1995 nr.2 i tillegg til de nevnte pluss andre lengre turrenn både i klassisk og friteknikk, som det var gjevt å vinne…..var at jeg gikk til start uten ambisjoner ,skuldrene var senket og jeg bare gjorde det jeg var god til,å gå fort på ski over lang tid .

Etter endel seire oppigjennom årene la man press på seg selv og følte presset fra «omverdenen» og da ble alt vanskeligere.


Tilbake til NM.
Ikke ofte jeg setter meg ned for å se på langrenn på Tv,men NM er unntaket…..dog ikke sprint….det syns jeg er en teit øvelse,men meg om det 😉


Nå skal jeg være litt kritisk……..Therese Johaug vinner en 9,3km hvor løpstiden er på 21 minutter og hun vinner den med 44 sekunder ……….da må man spørre seg om nivået hos de andre .
Nå er riktignok Johaug også suveren i distanserenn i verdenscupen,men 44 sek i ei lett løype med kort løpstid …..hmmmm det er bekymringsverdig.

På herresiden må man også spørre seg om nivået når en ungdomsløper såvidt blir slått av Gullvinner Krogh………
Kanskje ikke NM betyr så mye for våre toppløpere og at de legger inn en treningsperiode slik at formen synker og «B»-løperene får sjansen ???
Ikke veit jeg……….Men moro at Krogh vant, uansett om noen bortprioriterer NM …..resultatene vil stå der for evig tid.
Ofte hører man at fordi det er så tett i toppen i Norsk herrelangrenn er nivået så jævla høyt……..men er det det? er det ikke heller negativt at det er så tett og så mange kan vinne??? Jeg tilhører de som mener det siste……..


Men tilbake til drømmer……
Kanskje noen i dag fikk drømmen oppfylt,jeg får håpe det.
Men jeg vil nok tro at flere fikk drømmene knust……..for mange høye skuldre,for mange som ikke klarer å gjøre det de er gode på…..å gå fort på ski.
Men det komme flere renn selv om NM er det store for de aller fleste som stilte på start i dag…….

Langrenn handler om tålmodighet og lysten til å trene mye og hardt …..skal man bli god må man trene mye over mange år og til tider ekstremt hardt hvor balansegangen mellom å bli jævla god og å bli overtrent er veldig liten……
Husker det ble sagt for endel år siden » de som ikke har vært overtrent vil aldri oppnå sitt beste fordi det i deres vesen ligger restriksjoner»
De ordene tror jeg er nokså riktige………spørsmålet er hvor mange som er så lidenskaplig opptatt av å nå sine drømmer,villige til å «ofre» alt for å kjenne rusen av å lykkes?


Som man sier «I motbakke går det alltid oppover»

Og jeg tro at de som tør å feile er de som når lengst…….også i langrenn……det handler om å senke skuldrene 😉

Ønsker alle lykke til videre i NM og skulle drømmene ikke nåes denne gang,kommer det flere renn og flere NM 😉

langrenn og NM har gjort at jeg har vært rundt omkring i landet ,i kriker og kroker og noen steder hvor man kan tenke «der ingen skulle tru at nåkon kunne bu» ……..

Kan jo nevne i farta…..steder fra NM og Norges Cup……. Steinkjer,Molde,Vang,Geilo,Hållingen,Oslo,Alta,Mo i Rana,Bodø,Klæbu,Rennebu,Tynset,Røros,Meråker,Rindal,Tverrelvdalen,Hamar.Lillehammer,Gjøvik,Byåsen,Elverum,Rena,Folldal,Grogn,Tromsø,Fosen,Førde og en haug med andre kjente og ukjente steder…………
Savner egentlig dette litt,men men alderen har sagt stopp ,eller ikke alderen ,men hode i sin helhet har sagt stopp…..nok er nok.

Dagens NM-distanser ble vunnet av Johaug og Krogh,men for meg var det mest moro å se Ida Lien og Dag Sander Bjørndalen begge skiskyttere fra Simostranda,levere strålende renn.
Resultatene er en ting ,men måte de gikk på vitner om lidenskap og viljen til å bli god og sånnt elsker jeg 🙂


Og så syns jeg litt synd på lokale utøvere med enorme potensiale som sliter med å finne formen…….men det gjelder bare å stå på…..en dag vil alle treningstimer,nedturer og frustrasjon ende med suksess ……..GO WHERE YOUR HEART BELIVES