Åmot Legesenter.

Jeg har alltid hatt et «hysterisk» forhold til hjertet og blodtrykk og sånt som har med hjertet og gjøre rett og slett pga faren min og onkelen min,så dagens beskjed fra legen om at jeg måtte begynne på blodtrykksdempende medisin var litt nedslående.
Dagens besøk hos fastlegen:
Veldig hyggelig kar som tok seg god tid og ikke satt å skrev på PC`n hele tia.
Etter litt small-talk skulle jeg da ta 3 runder med blodtrykk for sjekk før jeg evt skulle gå 24-t med blodtrykksregistrering……..sånn gikk det jo ikke for etter et gjennomsnitt på 163/103 var det liksom ikke noen tvil.
Men det var litt morsomt å da,selve takningen…….etter runde 1 spør han meg «blir du stressa av å være på legekontoret» jeg kikker på pulsen på blodtrykksmåleren ser så på legen og svarer «ser det sånn ut?» ……han svare da»nei med en hvilepuls på 39 virker det ikke slik,men jeg må spørre»


Etter denna beskjeden om medisiner og et blodtrykk som absolutt ikke var bra er første tanken når jeg setter meg i bilen«Nå drar jeg hjem å drekker meg dritings» ,men jeg kunne jo ikke det, skulle jo på jobb ,så trene og så på jobb igjen…….heldigvis får en nesten si for jeg vakke helt i vater sånn med en gang.
Men nei ,jeg hadde ikke drekki meg dritings på en formiddag uansett,bør vel strengt tatt ikke drekke noe særlig alkohol uansett ………

Neste tanke var at jeg måtte se å komme meg til Stavanger og ungene før jeg dauva,men det kalles vel en irasjonell tanke……men «liten tue kan velte stort lass» sånn er det bare noen ganger.
Men som sagt……jeg skulle jo på jobb ……..

Nå er det sikkert ikke så ille å begynne på dette,men å komme dit hen syns jeg egentlig er et nederlag og blir jo veldig usikker.
Usikkerheten går ikke på om jeg dauer i morra liksom,men man vet jo ikke……men tenker jo ikke sånn….
Men det går mer på om jeg kan opprettholde min fysiske aktivitet og om jeg kan f.eks delta i løp og skirenn igjen.
Jeg som hadde planer om å sette ny verdensrekord i antall kilometer på rulleski sammenhengende denne sommeren…da må jeg gå bortimot 70-mil…..det kan jeg vel bare glemme…..tror jeg……jeg vet jo egentlig ingen ting annet enn at nå i første omgang før en har dosert tablettene riktig og fått «orden» på blodtrykket,må jeg ta det litt mer med ro enn jeg nok egentlig ønsker.

Så nå må jeg da prøve en dosering i 4 uker,funker ikke det må jeg prøve en annen dose……..og i mellomtiden skal jeg 2 ganger til Bærum sykehus, først for å ta noen blodprøver og så for CT-av kransarteriene inn til hjertet og en vurdering av detta «harra-hjerte».
Pluss at jeg om 1 uke får svar på stoffskifteprøvene som sikkert er unormale så jeg regner med at det må gjøres noe der også.
Ser jo på andre at stoffskifteproblemer kan by på mange utfordringer både fysisk og psykisk og kanskje derfor har jeg noen plager som jeg aldri har skjønt hvorfor,men de er til å leve med…..har vel gjort det i 30år,så……….
Alltid vært lei «sånnt styr»,men men har vel ikke noe valg akkurat nå.




MYE NEGATIVT MEN LITT POSITIVT TROSS ALT.
J
eg liker jo å stille opp og hjelpe de som fortjener det,så når en arbeidskollega spurte om jeg kunne jobbe et par timer for vedkommende i dag på formiddagen gjorde jeg selvfølgelig det………og det er jo positivt å føle at man er til hjelp.
Også er jeg jo tross alt på jobb.
Og så har jeg jo vært ute og løpt 😉 og det er jo alltid positivt selv om kanskje ikke formen var helt på topp i dag……..var faktisk snø på Øståsen i dag




SATSER PÅ AT ALT ORDNER SEG.
Regner jo med ,når jeg får tenkt meg om ,at alle disse negative tingene ordner seg etterhvert .
Bor tross alt i Norge og vi har kanskje verdens beste helsevesen totalt sett,så regner med at hvis man lytter til ekspertisen ,så går det nok bra 😉