meg til venstre sammen med bestefaren min Johan Flattum og søskenbarnet Ane Flattum(Myren)

PÅ SKOLEN FRA 1 TIL 8 KLASSE BLE JEG VEL BESKYLDT FOR DET MESTE SOM BLE GJORT AV GALE TING ,MYE VAR RIKTIG ,MEN IKKE ALT.
Jeg har aldri fått diagnosen MBD eller som det heter i dag ADHD og tror heller ikke jeg har det
Var en populær diagnose når jeg jobbet på en barnepsykiatrisk institusjon på 90-tallet,men jeg tviler sterkt på at alle diagnoser var riktige og heller til den forklaringen en psykiater hadde som jeg var på forelesning med «diagnoser går mer på det som er IN i tiden enn det reelle»
Alltid lettere å diagnostisere folk ,sette de på medisiner og «problemet løst» i steden for å se mennesket i sin helhet.

Men jeg har alltid vært aktiv,søkende og satt spørsmålstegn ved mange ting og ikke alltid godtatt alle svar uten nærmere forklaring.


SKOLEN VAR ET KAPITTEL FOR SEG SELV OG JEG ER GLAD I DAG NÅR JEG SER ELEVER SOM FÅR TILRETTELAGT UNDERVISNING ENTEN PGA DET ENE ELLER DET ANDRE.


SOM IDRETTSUTØVER HAR JEG OPPLEVD VELDIG MYE OG DRØMMER ENNÅ OM GODE RESULTATER FOR MEG SELV OG ANDRE OG DERFOR LEGGER JEG OGSÅ MIN SJEL I Å GI ANDRE GODE TIPS OG GODE TRENINGSØKTER.
Sier sikkert upopulære ting innimellom som noen tar til seg negativt,men det er alltid godt ment.

PÅ 90-TALLET FIKK JEG MANGE KALLENAVN,DET VAR ALT FRA «ENSOM MOING» , «DEN SISTE AMATØR» O.S.V.

1989 «ensom moing» var overskriften .Og til dagens debatt angående spiseforstyrrelser hadde jeg her en BMI på 18.9 som noen psykologer(spesialister mener i dag er usunt ,5 år tidligere hadde jeg en BMI på 14 DET VAR USUNT.


I dag nesten 30år senere er idrettsgleden like stor,optimismen like stor men jeg hater å trene alene,vil ikke være «en ensom moing» .
Derfor har jeg enormt stor glede av en relativt fast treningspartner uten å nevne navn.(som alle sikkert har fått med seg) og det er fordi jeg opplever en åpenhet,ærlighet og samhørighet ,og derfor kan jeg forstå og både gi og ta litt.
Liker i 2021 best «å gi»

ETTER MANGE ÅR MED 100% SATSING PÅ Å BLI GOD TIL Å GÅ PÅ SKI UT I FRA MINE ØKONOMISKE OG FYSISKE FORUTSETNINGER,BLE JEG SKADET ,FLYTTET SÅ TIL STAVANGER FIKK ETTERHVERT 4 BARN,MEN KOM ETTERHVERT HJEM TIL MODUM HVOR JEG HØRER HJEMME.
En kort fortalt versjon ,men hele tiden har trening og konkurranser vært en stor del av livet mitt.
Løp mange konkurranser i Stavanger og som ei sa»å ja du er han som alltid vinner klassen din» ,det var den gang.

Hadde noen år hvor jeg surra og rota meg borti mye rart,men det har jeg vel strengt tatt gjort hele livet.
Tror vel mora mi har hatt mange bekymringer i alle år fra jeg egentlig ble født og den dag i dag.
Jeg er en søkende person som aldri finner roen og noen ganger går det nesten galt,men bakgrunnen min gjør at jeg alltid hanker meg inn og kommer tilbake til det som betyr mest ,trening, idrett og være en god venn for de som gir meg en sjanse.
Men for å bli en god venn med meg man være 110% ærlige og åpne på alle områder, tørre å snakke om alt,tørre å si hva de mener og godta at de da må få høre det samme tilbake.

DERFOR VAR DET VELDIG INTERRESANT Å SE PÅ PROGRAMMET «RUS» PÅ TV.
Er mange aktive søkende personer som havner i det helvete og sånn jeg ser det ,har det ingenting med foreldre,hvor gode eller dårlige kår man kommer i fra ,men MILJØET man vokser opp i pluss ,den søken enkelte personer har.
Jeg kunne fint havnet i et sånt miljø p.g.a min søken etter opplevelser.
Men heldigvis unngikk jeg det……..men det er bare tilfeldigheter som mye annet i livet.

DAGENS TRENINGSØKTER HAR VÆRT HELT GREIE MEN DESVERRE ALENE.
Rett fra jobb tok jeg en joggetur rundt omkring ved Vikersund hoppsenter.
En litt dårlig hamstring gjør at jeg ikke får gjort det jeg ønsker,men men sånn er det innimellom ,ikke første gang og sikkert ikke siste gang heller.
Er bare sånn det er når man trener 2 ganger om dagen veldig ofte.



ETTER SØVN OG LITT TANKER OM «HVA SKAL JEG FINNE PÅ NÅ» BLE DET ELIPSE OG STYRKE PÅ GYM2000.
Ikke hatt noe hell med elipse-trening før ,blitt for lav puls og utbyttet relativt dårlig,men i dag fiksa jeg det og det ble en grei økt med 15km (45min)for med 116 i snittpuls ligger jeg kun 10-15 slag i minuttet dårligere enn løping og faktisk høyere enn en staketur på rulleski.
Trikset var musikk på øret og variere belastningen etter takten på musikken og selvfølgelig følge med på pulsmåleren.
Hadde aldri i verden klart det uten musikk for maken til monoton belastning skal man lete lenge etter og monotonitet ække jeg spesielt glad i for å si det mildt 😉



FRI FRA JOBB I NATT SÅ DA ………
Vi får se hva som skjer,men ettersom jeg pr akkurat nå ikke har noen avtaler i morra må jeg bruke litt tid på å tenke ut hva morradagen skal inneholde.
Blir sikkert en løpetur eller 2 ??? Hvem vet,tiden får vise.
Planen om intervalløkt med treningsvenninna var det vel greit at vi kuttet ut siden begge er skada.
Liten vits i å «prøve» og så viser det seg at vi ikke tåler det og at skadene tar lengre tid.
Det medfører jo bare frustrasjoner.



HA EN FIN NATT OG EN HYGGELIG FREDAG.