Etter at jeg har havnet på akuttmottaket på sykehuset 2 ganger i løpet av 3 uker har jeg stilt meg dette spørsmålet……Er det slutten?
Når jeg sier «slutten» så mener jeg å være fysisk aktiv ,kan løpe og gå på rulleski langt hardt og lenge……Det er jo det livet mitt har dreid seg om.

I morra skal jeg til Bærum sykehus for CT av kransarteriene ,men det jeg tenkte mest på ……..»da kan jeg ta en løpetur i Bærumsmarka etterpå» 😉

Joda jeg er selvfølgelig spent på hva de ser og ikke ser på CT -bildene og hva denne hjerterytmen har å si for mine problemer pr d.d.
Men jeg tror vel ikke at de finner så mye for å være helt ærlig………mulig de må gjøre noe i forhold til hjerterytmeforstyrrelsen,men det er jo en bagatell…….årene inn til hjerte regner jeg med er så å si fri for plakk,dvs at de er helt rene og at blodet strømmer gjennom de som det skal.
Men jeg skal være ærlig å si at usikkerheten over hva disse brystproblemene er for noe stresser meg litt og gjør at livet liksom er litt «på vent».

De to siste dagene har vært helt ok .
Jeg har jobba nattevakter og trena det jeg kan i forhold til blodtrykk og brystsmerter.
Ellers har jeg surra litt rundt på Åmotsenteret 😉 må jo prate litt med folk ……liker meg egentlig ikke hjemme selv om det var deilig i dag å sitte i sola og nyte varmen med en kopp kaffe og snakke litt med ungene til huseieren 😉

TRENINGENE.
I går hadde jeg 2 relativt korte økter og veldig rolig for ikke å få brystsmerter.

Skigang og jogg på formiddagen og staketur på rulleski på kvelden.

I dag ble det ca 16km joggetur med 10 turorienteringsposter på Øya i Vikersund og Skredsvikemoen i Geithus et fint friområde som nå forredrene i Geithus IL har vedtatt å bruke til et Kunstgressanlegg og klubbhus for Modum FK……..De skjønner ikke selv at de blir overkjørt av en fotballklubb helt uten historie og fremtidsrettet eksistens i Modum….men men alle mennesker er dessverre ikke like smarte………

Etter den løpeturen hadde jeg da ca 1t styrketrening på stuegulvet som man må ty til i disse corona-tider.