EGENTLIG LEITA JEG ETTER ET VG-INTERVJU MED MEG OG THOMAS ALSGAARD UNDER NM PÅ STYRN I 1997?
Men ikke alt som det er system på her,så det fant jeg ikke i farta.
Men det var etter 3-mila i friteknikk hvor Algaard vant og jeg ble nr.54.
Han trena minst av alle som deltok i NM(nå var han vel kjent for å trene lite men allikevel være en av verdens beste) jeg trena mest og ble slått med 8 minutter.
(Gikk forresten også 5-mila i klassisk stil,starta først og kom først i mål…….plasseringen husker jeg ikke ,men hmmm klassisk da tipper jeg rundt nr.60)
Det var utgangspunktet for intervjuet .
Men det sitatet jeg egentlig skulle finne var min uttaelse «jeg driter i natur bare jeg får trent» og det mente jeg jo også dengang.
Når jeg ser mange av dagens utøvere legger ut bilder på facebook og instagram og flotte turer med matchende antrekk og raske briller tenker jeg » hva er egentlig viktigst? å se bra ut eller bli best mulig»

Og dette gjelder ikke bare langrennsløpere,men generelt for mange utøvere både i håndball,fotball o.a idretter………skal man bli god må man gjøre det som trengs og ikke tro man blir god uten å «ofre».

DAGENS TRENING VAR EN FLOTT TUR I TUNGT TERRENG.
Og det skjønner jeg heller ikke,hvorfor ikke lokale løpere går mye mer i løypene Engersetra – Nygårdshøgda??? Er vel for slitsomt da…..
Unnskyld meg men man er nødt til å ta i litt for å bli bedre,nytter ikke å surre rundt i lette løyper ,ta noen stravarekorder histen og pisten i matchende bekledning og flust med facebook-bilder i riktig positur.

JEG KUNNE SIKKERT SKREVET EI BOK OM FYSISK OG PSYKISK BELASTNING VED Å PRØVE Å BLI BEST.
Har samlet på nesten alt fra min aktive tid som hardt-satsende langrennsløper og ser klare forskjeller på dengang da og i dag ,både når det gjelder trening ,men også innstilling og det å faktisk «ville på død og liv bli god».
Jeg ble aldri verdensmester eller noe som helst bortsett fra endel seire i lange «prestisjetunge» turrenn,men jeg jeg ga alt hele tiden helt til kroppen sa stopp.
Kanskje med dagens teknologi kunne jeg nådd høyere,det får jeg aldri svaret på men det får så være.
jeg syns det fremdeles er artig å trene og utfordre meg selv,noen ganger kommer konkurranseinstinktet tilbake og det er for meg bare sunt .



DET ARTIGSTE SKIRENNET JEG GIKK HVER VINTER VAR SKARVERENNET I FRITEKNIKK.
Der har jeg mange minner på godt og vondt,mest godt faktisk.
Å gå sammen med Mickael Botvinov 3 år på rad var en opplevelse ,han vant tross alt verdesnscupen ihvertfall 2 sesonger.

Og husker godt kampen jeg hadde med en italiener ved navn Godenzio Godioz som var på rekruttlandslaget til Italia……slo han forresten med 2 sekunder og mener jeg ble nummer 16 totalt det året.
Hvor god han ble senere i livet vet jeg dessverre ikke,men han var teknisk finslepen i enkeldans ,men i motbakkene derimot var en litt eldre mann fra skogene i Modum noe bedre 😉



Jaja nok om dette……man skal ikke dvele for mye med gamle minner blir det sagt ,men for meg er det i dag bare moro fordi jeg har ingen ambisjon lenger om å bli god verken i løping eller på ski.

Eneste mål jeg har er å ha det gøy med trening og skulle jeg bli bedre til å løpe hadde ingen ting vært bedre enn det.

Ski derimot har blitt for fjernt for meg med all utstyrshysteriet,staking,stakesoner,stavlengder,fellesstarter,sprint og alt som jeg syns bare er tull.
Er snart bare 15km med intervallstart som er interessant ,t.om stafetten på 4x10km er forkortet til 4×7,5 og 5-mila er det jo forslag om å kutte ut ……..nei takke meg til løping.
Men det er moro å gå på ski å kjenne at pulsen slår,teknikken er ok og kapasiteten er helt greit i en alder av 54år.




HA EN FIN KVELD.
JEG FÅR VEL TA EN TUR PÅ JOBB.