Jørn Holmen(bak) og meg i kjent utfor-stil.

NORGES ELDSTE SKOGS-LØP SOM NESTEN HADDE STØRRE PRESTISJE ENN NM PÅ SKI.
Som langrennsløper fra Modum/Sigdal var det i mitt miljø nesten større prestisje å løpe fort i Sæterløpet enn å komme høyt på resultatlistene i NM på ski.
Kristen Aaby er mestvinnende med 17 seire og har uoffisielt løpt fortest over selv om han står med en pers som er litt dårligere enn løpets rekordholder Knut Ålien,Sigdal (1.12.32) har han sin pers på (1.13.13) fra et år hvor det var gått et jordras på Formo og løypa måtte legges om og var både lengre og hardere.
Løyperekorden for kvinner innehas av Hilde Hovdenak,1.22.36 fra 1999

For mitt vedkommende var plasseringen ikke så viktig for alltid var det en Bye eller Aaby(Kristen) som var foran meg på lista i mål.
Men det å løpe under 1.20t ble sett på som en veldig bra prestasjon,ihvertfall i min familie hvor Sæterløpet hadde stått sterkt siden starten en gang på 30-tallet.
Så 2 av 16 eller 17 ganger har jeg vært rundt 1.19t mener persen er 1.18.54t og den dårligste tiden(med unntak av når jeg har startet i trim-klasse) var vel første gang jeg løp som 16åring 1t32min.
Det jeg husker med det første løpet var at jeg fikk beskjed av min Onkel ,Oddvar Hellerud også kalt Mr.Vestre Spone ,var å legge meg i rygg på Johannes Kopland en hardhaus fra Snarum som på den tiden sikkert var rundt 50år?? (var ihvertfall gammel,sånn som jeg faktisk er nå),noe jeg også gjorde ………siden den gang har jeg liggi i ryggen på mange spesielt opp til toppen for så å løpe fra de fleste nedover.
Kan jo nevne bra løpere som Olav Sveen,Ready og Jørn Holmen, Gjesdal IL .
Men rett skal være rett, Olav Sveen ,den hardeste fighten jeg har hatt i Sæterløpet…….lå bak opp til toppen,dundra fra han nedover og hadde visstnok 30 sekunder forsprang 5km før mål,men han slo meg i mål med sitt banesteg og spurtegenskaper.
(alt hva man husker)
Husker også at Aaby lå i ryggen på meg i 19km et år ,men så sa han takk og farvel i siste motbakke,den beryktede «Abrahams-bakken»……..visste jo det ,men man hadde jo et håp 😉

Eneste jeg fikk trøbbel med nedover var en o-løper fra Sveits Jerome Attinger(litt usikker på fornavnets stavelse),da prøvde jeg meg i den verste utforbakken som består av kun stein og alltid er det sleipt og glatt,den gang man ga alt på liv og død, det endte med knall og fall og husker jeg ikke feil ble jeg såvidt slått av han i mål ,såvidt er et stort begrep men tror det var rundt 30sekunder.
Men som sagt alltid var det en Bye eller Aaby et stykke foran,men jeg ble ikke slått med så mye de siste 10km, egentlig nesten ingen ting når jeg løp på det beste,men oppover derimot…….takk og farvel ganske tidlig…..starten,første km opp en grusvei, var bestandig verst

Selv om covid-19-viruset har medført at årets Sæterløp kun blir et løp hvor man selv tar tiden ved hjelp av en treningsapp skal det bli litt artig å løpe over skauen igjen.
Hvor fort jeg gidder å løpe uten startnummer for jeg se i morra……..å løpe fort uten startnummer klarer jeg nok ikke ,regner med det enten blir en rolig tur eller litt halvhardt med litt hu og hei hvis beina er på lag…..vi får se.

Sist gang jeg prøvde meg på dette løpet må ha vært i 2011 eller 12,men pga et tretthetsbrudd i det ene låret klarte jeg rett og slett ikke å komme meg over .
Det var trist……..jeg har brutt noen få skirenn og løp oppigjennom ,ikke mange men noen få og det er alltid kjedelig og man blir forbanna på seg selv etterpå.
Men når jeg brøyt Sæterløpet stod min mellomste sønn i målområdet og ventet på meg,og det kommer jeg aldri til å glemme.
Hva han tenkte vet jeg ikke,men jeg vet hva jeg tenkte og følte,det vet jeg veldig godt.

Uansett,i morra løper jeg over ,kanskje sammen med Kristen Aaby og noen flere.
Men nå gjør jeg det fordi jeg har lyst, for den lysten til å løpe Sæterløpet har jeg vel aldri kjent på bortsett fra første gangen .

Må også dessverre si til slutt at Sæterløpet var den utløsende årsak til at jeg var «ferdig» som langrennsløper da jeg i 1997 kom i mål og bare knakk sammen i det jeg passerte målstreken…….3 prolabser i ryggen……..hadde gått rulleskirenn i friteknikk dagen før og var fryktelig stiv i ryggen ved start på Sæterløpet…….etter 14km var det så vondt at jeg såvidt kom i mål…….skulle jo aldri ha løpt,men men hva gjorde man ikke ……..tror jeg kom i mål på 1.28t …….etter å knapt kunne løpe de siste 5…..

Så håper jeg at mange tar seg en tur ut i skauen i morra……last gjerne opp Strava eller andre treningsapper løp/gå over Sæterløpet.