Overskriften høres jo veldig dramatisk ut,men det er jo en realitet at jeg har en vei å gå tilbake til «meg selv».
Jeg fremstår jo sikkert som en person som er i veldig god form og som er relativt oppegående og det skjønner jeg jo,og så håper jeg folk anser meg som snill,grei,hjelpsom og empatisk.
Og sånne folk kan jo ikke ha problemer ,eller hva?
Men det er jo som hos meg som hos mange andre at man ikke se hva som er på innsiden.
Det er forståelig og derfor er det viktig hvis man vil komme ut av en «bane» som kanskje er på «feil spor» at man er åpen om det og ikke minst søker den hjelpen man har tillit til.

Nå man innser selv at man er på «feil spor» har man 2 valg. Enkelt og greit,her finnes det ingen gyllen middelvei mener ihvertfall jeg.
1.Gi faen, å bare fortsette fordi da slipper man å tenke så mye,altså man rømmer fra virkligheten.
2.Ta tak og gjøre noe med det.
Jeg velger jo selvfølgelig det siste,men det kan jo være tøft og står man alene vil det føles helt uoppnåelig……men det finnes alltid noen som vil hjelpe og skulle man ikke finne disse selv ,finnes det i Norge et hjelpeapparat og går man via sin fastlege vil man få råd og veiledning om nettopp disse tingene.

Jeg velger å støtte meg til folk jeg kjenner og har tillit til…….deres evt status har for meg null å si ,om de er psykologer,leger,malere eller arbeidsledige har for meg ingen ting å si…..det som har noe å si er deres evne til å sette seg litt inn i situasjonen ,kunne prate og at man har en kjemi …….alle disse tingene kan man ikke utdanne seg til……..


Så på søndag ,etter en lang løpetur kom dissa tankene som er årsaken til mye og da var det jo lett å gå i kjøleskapet og hente ut noen ØL,ja jeg veit jeg ikke burde hatt de tilgjengelig,men de var nå der.
Heldigvis har jeg tømt ut den spriten jeg hadde stående.
Men etter den 2 ØLèn var jeg såpass smart at jeg kontaktet min søster som da kom å hentet meg,takk til henne, og jeg satt hos hu i 5 timer før jeg skulle på jobb……måtte riktignok se 2 håndballkamper 😉 men joda jeg liker håndball jeg,men er nok ikke like oppdatert som Eli.
Men uansett så avverget jeg da en situasjon som kunne blitt værre enn den ble.

Dagen i dag(mandag) har vært glimrende.
Dro fra jobb kl.1130 og en helt fantastisk arbeidskollega låne meg bil så da ble det MIX.kiosken på Åmotsentret.
Deretter GYM2000 med en jeg jobber med før jeg var tilbake på jobb kl.1510.
Forresten ei veldig bra økt hvor jeg rodde 15km og perset på 10km med ca 40 sekunder 😉
Var på jobb frem til 2300 hvor jeg så løp hjem de 4 små kilometerene i 3-4 kuldegrader.

Men jeg skal være ærlig å si,at jeg fikk en dårlig nyhet i dag og den kunne fort vippet meg av pinnen,så jobben, han jeg jobber for og en person til redda meg nok slik at jeg fikk tenkt igjennom det hele uten alkohol og kom frem til en fornuftig vurdering……..men ja jeg tenker på det nå og kommer sikkert til å tenke på det i natt av helt naturlige årsaker,men faren er liksom avverget og det er jo det som er viktig .

Det var de siste 36 timene. Kort fortalt ,ærlig og rett frem 😉